Sommeren «alle» ble fotballfans: – Går fort over
VM-feberen smittet fra nord til sør. Likevel mener forskere at fotballeuforien vil bli kortvarig.
Saken oppsummert:
• VM-feberen har grepet Norge fra nord til sør, også blant mange som vanligvis ikke følger fotball.
• Forskere forklarer engasjementet med blant annet «fomo», sjeldne øyeblikk og sterk fellesskapsfølelse.
• Idrettssosiologer beskriver folkefesten som en form for nasjonal massehypnose og kollektiv beruselse.
• Over 157.000 mennesker møtte opp for å hylle fotballheltene da de kom hjem til Norge.
• Forskerne tror euforien blir kortvarig, fordi slike sterke fellesskap oppstår nettopp når noe er sjeldent.
• Barn og unge kan likevel få et varig forhold til fotball, og interessen rundt landslaget ventes å øke fram mot et mulig EM.
– Det er en ny epoke i livet.
Det sier Daniel Hauge i Bergen.
Han er blant mange som har blitt smittet av VM-feberen denne sommeren.
– Jeg har egentlig aldri vært en fotballgutt. Men nå har jeg vært på hver eneste norgeskamp. Det er helt fantastisk. Jeg har aldri opplevd det før.
Han er ikke alene. Over hele landet har VM gjort nordmenn flest til ihuga fotballfans over natten.
Unge og gamle har trosset søvnenfor å se Norge briljere på amerikansk jord.
Fra sør til nord har folk stått i kø for å sikre seg landslagsdrakt, mens andre har sydd, malt og heklet eget supporterutstyr.
Sommeren kronprinsen rodde med folket foran slottet.
Sommeren nordmenn brøt med normene og tok festen til gatene.
Hva var det egentlig som traff oss? Hvordan kunne et helt land bli smittet av fotballfeberen nesten over natten?
Og vil vår nyvunne festkultur fortsette?
Vil ha mer folkefest
De siste ukene har det skjedd det utrolige; folk som aldri før har brydd seg om fotball har plutselig blitt lidenskapelige supportere.
Mange savner allerede fellesskapet som har oppstått under VM.
Ken André Ottesen, også kjent som BA-Desken, hyllet folkefesten i et innlegg til sine 410.000 Instagram-følgere.
Ken André Ottesen, via InstagramVi kan heller velge å ta med oss takknemlighet for hva dette laget har gjort for Norge, nordmenn og samfunnet vårt. I 26 dager gikk vi rundt i en stadig økende eufori og følte på et stadig sterkere fellesskap. Byfolk skålte med bygdefolk, fattig jublet med rik.
– Nasjonal massehypnose
Så hva er det egentlig som skjer når «alle» i Norge ser ut til å få den samme feberen, med sterke symptomer av typen roing og fotballelsking?
Idrettssosiolog ved NTNU, Arve Hjelseth, mener det skyldes en enkel diagnose:
«Fomo». Fear of missing out.
– Man ser litt av den samme mekanismen i OL.
Ifølge Hjelseth kan VM-feberen minne om en form for «nasjonal massehypnose».
– Tenk på hvor mange som så da Norge spilte OL-finale i curling i 2002. Det var ikke fordi de var interessert i curling, men fordi de var interessert i om Norge tok gullmedalje.
– Vår tids religion
Idrettssosiolog ved Nord universitet, Mads Skauge, mener fotballen treffer noe enda dypere.
– Når veldig mange mennesker kommer sammen og har et felles fokus, så kan det skape det man kaller for kollektiv effervesens.
Kollektiv effervesenser en intens fellesskapsfølelse, der egne behov hviskes ut til fordel for gruppedynamikken, forklarer Skauge.
– En sånn felles beruselse kan bare skapes i fellesskap med andre. Mange ville si at fotball nettopp er vår tids religion. Vi har jo ikke sett sånne scener i Norge i fredstid.
Skauge mener også timingen var avgjørende:
– Det må ses i lys av at det er 28 år siden sist. Folk skjønner at dette er så sjelden at man må slenge seg på og leve i nuet.
Over 157.000 mennesker tok imot fotballheltene da de landet på norsk jord mandag.
Skauge mener folkefesten er et uttrykk for nasjonal identitet, som er sjelden vare.
–17. mai har elementer av det, men på mye lavere nivå, sier han.
– Alle ulikheter legges bort. Det er kvinner og menn. Det er barn og er oldinger. Det er rørleggere og professorer. Troende og ateister. Alle mulige samfunnslag kommer sammen.
– Vil ikke fortsette
Likevel tror ingen av forskerne at den nasjonale euforien vil vare.
– Det som gjør det gøy, er nettopp fordi det er sjeldent. Man bryter med hverdagslivets normer. Folk klatrer opp i lyktestolper og kaster seg rundt halsen på vilt fremmede.
Folkefesten blir kortvarig, forteller han:
– Hverdagen kommer fort. Jeg har ikke noe tro på noen klemmer fremmede på T-banen i august.
Også Hjelseth ikke tro på at festen kan fortsette.
– Nei, og det skal vi jo være glade for. Norge går i stå hvis alle skal leve sånn som vi har gjort de siste fire ukene. Det er en tid for å feire, og det er en tid for hverdag.
Bare å glede seg til EM
VM-eventyret er over for denne gang.
Selv om feberen kan begynne å avta, kan mange kjenne på akutt kjærlighetssorg etter mesterskapet.
Men nybakte fotballfans står nå ved ett veiskille – vil de forbli supportere og trykke fotballkulturen enda nærmere brystet?
Svaret er nei, ifølge idrettssosiolog Hjelseth.
– For de fleste så er det relativt kortvarig.
Men for særlig én gruppe tror han fotballfeberen kan bli værende:
– Mange barn og unge som fulgte landslaget for første gang, kan ha fått et forhold til fotball som varer.
Men VM-festen er likevel ikke borte for godt, ifølge Skauge.
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Om Norge kvalifiserer til EM om to år forventer idrettssosiologen ny fest og høy feber.
– Én ting er sikkert: interessen rundt landslaget kommer til å øke de neste årene. Folk vil nok slippe seg mer løs neste gang enn man har gjort nå.