Stor-Oslo

Høyeste dødstall på veiene på ti år 

Jens Christian Sundby – Journalist, Marianne Ytre-Eide – Journalist

i går kl. 07.04 · Oppdatert i går kl. 10.33

Så langt i år har 95 personer omkommet i trafikken. Det er det høyeste tallet på ti år, viser foreløpige tall fra Statens vegvesen.

Hittil i år har det vært elleve flere dødsulykker enn på samme tid i fjor.

– Det er selvfølgelig en veldig uheldig utvikling. Dette er noe som vi vil følge godt med på og se om det er noe vi kan gjøre for å forhindre videre utvikling her.

Det sier fungerende leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Svein Ringen.

Seks unge liv gikk tapt

12 mennesker mistet livet på norske veier i september.

Halvparten av dem hadde ikke fylt 30 år.

Dette gjør sterkt inntrykk på Ringen i Statens vegvesen.

– Det gjør det selvfølgelig ekstra tragisk at det er yngre personer som har omkommet i trafikken.

Ulykkene i september skjedde på svært ulike måter.

To omkom på MC, én på sykkel, én var fotgjenger langs en mørk vei, og to kjørte utfor i bil.

– Nå skal vi se nærmere på om det er noe ulykkene har til felles, og hva som skal til for å hindre at flere liv går tapt, sier Ringen.

De andre seks som omkom i september, var i alderen 47–82 år.

Disse døde i ulykker på MC, som fotgjenger, på elsparkesykkel eller i møteulykke med bil.

Mange unge mister livet på MC

Trygg Trafikk er særlig bekymret for utviklingen blant unge trafikanter.

Hittil i år har 22 personer mellom 16 og 24 år mistet livet på norske veier, opplyser Trygg Trafikk.

Det er det høyeste antallet i denne aldersgruppen siden 2013.

Halvparten av de unge omkomne kjørte motorsykkel.

– Lett MC er blitt populært blant 16-åringer, og som ferske og uerfarne førere kan de lovlig kjøre i svært høye hastigheter, opp mot 120 km/t, sier Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.

– Det er viktig å være klar over at det er atskillig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd på lett MC enn på for eksempel moped.

Flere har tatt til orde for å heve aldersgrensen fra 16 til 18 år for å få ned ulykkestallene.

Regjeringen har ikke svart på om de vurderer å gjøre dette.

Mange flere møteulykker

Hittil i år har 95 personer omkommet i trafikken. Det er elleve flere enn på samme tid i fjor.

Den kraftigste økningen så langt i år er personbilulykker. Fra 30 i fjor til 47 i år.

En stor del av dødsulykkene skyldes møteulykker mellom kjøretøy.

Så langt i år har det vært 38 slike ulykker. Det er 12 flere enn på samme tid i fjor.

Akershus verst rammet

Blant fylkene har Akershus den mest negative utviklingen.

Her har 17 personer omkommet så langt i år. Det er 11 flere enn i 2025.

Sju av dem var ubeskyttede trafikanter: syklister, MC-førere og en fotgjenger, viser tallene fra Statens vegvesen.

Også Innlandet og Vestland har mange omkomne.

I Trøndelag har tallet økt kraftig, fra én omkommet i 2025 til åtte i år. Men fjoråret var uvanlig lavt, opplyser Statens vegvesen.

– Må finne gode, kraftfulle tiltak

Selv om tallet på dødsulykker så langt i år er det høyeste på ti år, opplyser Statens vegvesen at tallene de siste årene har stabilisert seg.

De har nådd det Svein Ringen i Statens vegvesen kaller et terskelnivå.

– Det å få det ytterligere nedover er krevende. Det krever mye mer innsats.

– Vi må finne de gode, kraftfulle tiltakene som gjør at vi klarer å vippe den kurven enda mer nedover etter at den har stabilisert seg.

– Hva gjør dere for å få bukt med de høye tallene?

– Vi har nylig vedtatt en nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei, som befatter 200 tiltak. Den er et samarbeid med alle enheter som jobber med trafikksikkerhet. Den er vi nødt til å intensivere og sørge for at vi klarer å få gjennomført.

I én av tre dødsulykker er fart en av grunnene til at det går galt, ifølge Statens vegvesen.

I sommer var derfor et av tiltakene ekstra fartskontroller.

– Bruk refleks

Kalenderen viser oktober.

Vi er godt i gang med den mørke årstiden med mye vått vær.

Det gjør det krevende å være trafikant på hjul, påpeker Trygg Trafikk.

Det er glatt. Regn gir gjenskinn i asfalten. Samtidig har bilfører ansvar for å avpasse farten etter både sikt og føre.

– En fotgjenger uten refleks er vanskelig å oppdage i tide, og på en dårlig opplyst vei kan det være nærmest umulig. Bruk refleks og se deg for. Det kan redde liv, avslutter Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.