Trump: Amerikanske angrep mot Iran for å hemne døde soldatar
· Oppdatert
For niande natta på rad held USA fram angrepa mot Iran.
Saka oppsummert:
- USA har gjennomført nye angrep mot Iran. Det er niande natta på rad.
- USAs president Donald Trump hevdar angrepa skjedde som følge av tapet av tre amerikanske soldatar.
- Iran har gjennomført angrep mot amerikanske mål i Kuwait, ifølgje Irans revolusjonsgarde.
– Vi råka dei svært hardt igjen i natt.
Det sa USAs president Donald Trump til pressa kort tid etter at han delte ut trofeet i fotball-VM, natt til måndag norsk tid.
Minst ein person er drepen og fleire er skadde etter amerikanske angrep sørvest for Tabriz i Iran, seier Majid Farshi, leiar for krisehandteringa i provinsen, melder det statlege nyheitsbyrået IRNA.
Angrepa mot Iran skal vere gjennomført som følge av tapet av tre amerikanske soldatar, ifølgje Trump.
– Vi gjorde det til ære for, det er sannsynlegvis tre, det er sannsynlegvis tre store patriotar, seier Trump.
Dette er konflikten mellom USA og Iran
8. mai 2018
Donald Trump trekker USA fra atomavtalen med Iran, som ble inngått i 2015.
Avtalen la sterke begrensninger på Irans atomprogram mot at økonomiske sanksjoner ble opphevet.
Trump opphever avtalen og gjeninnfører økonomiske straffetiltak.
Iran svarer med å øke anrikningen av uran, som USA frykter kan brukes til å lage atomvåpen. Iran nekter nå internasjonale inspeksjoner av sine atomanlegg.
3. januar 2020
USA dreper den høytstående iranske generalen Qasem Soleimani.
Han var sjef for den iranske Quds-styrken, som er revolusjonsgardens elitestyrke.
Iran kaller drapet en ekstremt farlig eskalering.
22. juni 2025
USA slipper enorme bomber over iranske atomanlegg.
Trump hevder at Irans viktigste anlegg er blitt «fullstendig og totalt utslettet».
Også Israel gjennomfører angrep mot Iran. De besvares med iranske rakettangrep.
Flere av Israels fiender i Midtøsten har støtte fra Iran.
8. januar 2026
I Iran er det store protester mot det iranske regimet.
Den direkte årsaken er misnøye med høye matpriser. Opptøyene varer i flere dager og tallet på drepte varierer fra 5.000 til 20.000.
Det spekuleres i om USA vil gripe inn for å styrte det diktatoriske prestestyret i Iran.
28. januar 2026
Donald Trump truer Iran med krig.
USA sender flere hangarskip, krigsfartøy og kampfly til regionen.
Amerikanerne har fra før en rekke militærbaser i Midtøsten.
Iran lover å slå tilbake dersom USA går til angrep.
17. februar 2026
USA og Iran forhandler om Irans atomprogram.
Iran hevder at deres atomprogram kun er til sivile formål, men USA og Vesten frykter at Iran prøver å skaffe seg atomvåpen.
Iran har i mange år hatt økonomiske straffetiltak mot seg.
USA vil også at Iran kutter i sitt rakettforsvar.
28. februar 2026
Israel og USA bekrefter et koordinert angrep mot Iran. Angrepet skal ha vært planlagt i flere måneder.
Utenriksminister Espen Barth Eide mener at angrepet tyder på at USA vil ha regimeendring.
– Bomber vil falle ned over alt. Ta over regjeringen deres når vi er ferdig, sier president Trump til det iranske folk i en video.
Iran svarer med å angripe Israel og flere steder i Midtøsten.
Flere iranske ledere bekreftes drept , blant annet ayatolla Ali Khamenei som var landets øverste leder i 36 år.
Mars 2026
Angrepene fortsetter begge veier.
Iran angriper Abu Dhabi og Dubai i De forente arabiske emirater, Bahrain, Qatar, Kuwait og Israel.
Israel og USA angriper mål i Iran og Libanon etter at Hizbollah skjøt raketter mot Israel. Libanons statsminister tar sterk avstand fra Hizbollah.
6.-8. april 2026
USAs president Donald Trump truer med å «sende landet tilbake til steinalderen» ved å bombe energianlegg og infrastruktur.
USA og Israel angriper Kharg-øya, broer og annen infrastruktur på fastlandet i Iran.
8. april blir Iran og USA enige om en to ukers våpenhvile.
10.-20. april 2026
10. april er USAs visepresident J.D. Vance i Islamabad i Pakistan for å forhandle med Iran. Han drar tilbake etter 21 timer med forhandlinger.
16. april skriver Trump på Truth Social at Israel og Libanon er enige om en ti dagers våpenhvile. Dette er viktig for videre forhandlinger mellom USA og Iran.
Men det kommer flere meldinger om brudd på våpenhvilen.
Hormuzstredet blir åpnet, men raskt stengt igjen. Både Iran og USA angriper skip og truer med blokade.
21. april 2026
21. april melder president Donald Trump at våpenhvilen forlenges.
Trumps forlengelse av våpenhvilen er en manøver for å kjøpe tid til et overraskelsesangrep, hevder en rådgiver for Irans mektige sjefforhandler Mohammad Baqer Qalibaf.
Trumps utvidelse av våpenhvilen «betyr ingenting», skriver rådgiveren.
7. mai 2026
Den iranske forsvarsledelsen anklager USA for å ha brutt våpenhvilen etter trefninger i Hormuzstredet.
USA hevder på sin side at Iran angrep først, og at de amerikanske angrepene var en gjengjeldelse.
President Donald Trump uttaler at USA fortsatt er i forhandlinger med landet.
23. mai 2026
Donald Trump skriver på Truth Social at det kan komme et gjennombrudd i løpet av kort tid.
– En avtale er i stor grad forhandlet fram, skriver han.
Ifølge Trump gjenstår det å diskutere noen detaljer, før avtalen så må godkjennes formelt av USA, Iran og de andre landene som har vært med på forhandlingene.
26. mai 2026
USA har angrepet iranske rakettoppskytingssteder og mineleggingsfartøy i det som den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) kaller selvforsvar.
7.–8. juni 2026
7. juni sendte Iran missiler mot Israel, de første siden våpenhvileavtalen i april. Angrepet var et svar på det israelske angrepet mot den libanesiske hovedstaden Beirut søndag.
Missilene ble avskåret av luftforsvarssystemet til Israel.
Natt til 8. juni angrep Israel flere mål i Iran som svar på det iranske angrepet.
14. juni: Intensjonsavtale om våpenhvile
USA og Iran er enige om en avtale som skal danne grunnlaget for videre forhandlinger. Begge parter har erklært stans i alle militære operasjoner. Partene har nå 60 dager på seg til å komme til enighet om en endelig avtale.
Også den amerikanske sentralkommandoen, Centcom, stadfestar nattas angrep og at tre amerikanske soldatar er drepne.
– Centcom byrja ei ny bølgje med angrep mot Iran klokka 19.00 nordamerikansk austleg tid, for niande natta på rad, skriv dei på X.
To av soldatane blei drepne i eit iransk angrep i Jordan fredag. Ein soldat er sakna, og det er funnen leivningar på åstaden som blir undersøkt.
Ein amerikansk soldat døydde og ein anna blei skadd under ein kontrollert detonasjon av ein nedskoten iransk drone nord i Irak laurdag, skriv Centcom på X.
Følg utviklinga i Midtausten her:
– Villig til å halde ut
Den siste tida har USA sine angrep vore retta mot militære mål, flåtebasar og våpensystem.
Slike angrep har Iran moglegheit til å halde ut, truleg i fleire månadar, ifølgje Sebastian Langvad, hovudlærar ved Krigsskolen.
– Vi kan dele dette i vilje og evne, og når det gjeld vilje-sida er dei ekstremt sterke. Dei har vist at det er ingen grense for kva dei er villige til å gjere, seier Langvad.
I tillegg til vilje har Iran framleis eit stort arsenal, ifølgje Langvad.
– Iran er villig til å halde ut så lenge det krevst og til å gjere det som krevst, legg han til.
Amerikanarane har ikkje same vilje, men kan endre korleis krigen artar seg ut ifrå kva mål dei går etter, ifølgje Langvad.
– Det som eventuelt vil endre kalkylen til Iran er dersom det byrjar nye angrep mot leiarskapen, samt kraftinfrastruktur, legg han til.
Angrep som truar regimet som system vil vere vanskeleg for Iran å handtere, ifølgje Langvad.
Droneangrep i Kuwait
Natta har også vore prega av iranske angrep mot amerikanske mål i Kuwait.
Irans revolusjonsgarde stadfestar angrepa i ei fråsegn til det statlege nyheitsbyrået IRNA.
Eit amerikansk radaranlegg, eit lager for utstyr og flydelar og ein hangar for dronar ved Ali Al Salem-basen skal vere øydelagt, ifølgje revolusjonsgarden.
– Kuwait sitt luftforsvar konfronterer for augneblinken angrep frå fiendtlege dronar etter den syndige iranske aggresjonen, skriv det kuwaitiske militæret i eit innlegg på X.
I Bahrain går flyalarmen, og innbyggarar blir råda til å oppsøke trygge opphaldsstadar, skriv innanriksdepartementet i Bahrain på X.
Ved lufthamna Aqaba i Jordan skal iranske ballistiske missil ha gjort skade på luftfartøy, ifølgje Irans revolusjonsgarde, melder Reuters.
– Det har ikkje blitt registrert nokon potensielle truslar hos dei kompetente jordanske myndigheitene dei siste timane, seier talsperson Muhammad Al-Momani i ei fråsegn publisert på det jordanske innanriksdepartementet sin X-konto.
Lufthamna er ikkje evakuert og drifta går føre seg som normalt, ifølgje Al-Momani.
Revolusjonsgarden hevdar også å ha øydelagt 20 hangarar ved den amerikanske flybasen Muwaffaq Salti nord i Jordan.
Utsegnene er ikkje uavhengig stadfesta.
Fartøy i brann
Åtte nautiske mil nordvest for Kumzar i Oman står eit fartøy i brann, skriv den britiske overvakingstenesta for sjøfart, Ukmto, i ei fråsegn på X.
– Årsaka til brannen har ikkje blitt verifisert, skriv dei.
Dei undersøker hendinga, som dei fekk informasjon om frå «militære myndigheiter».
Les om korleis krigen i Iran har råka sivile her:
Interessert i det som skjer i verda? Høyr podkasten til Urix her: