Sørlandet
Nå starter fisket: – Mer hummer i sjøen
Strengere regler og flere bevaringsområder har gitt resultater. Nå kommer havforskerne med en sjelden gladnyhet: Du har god grunn til å håpe på bedre fangst.
Saken oppsummert:
- Strengere regler og nesten 100 bevaringsområder har gitt resultater. Det er nå mer hummer i sjøen enn for 20 år siden, og årets fiskere kan forvente bedre fangst.
- I fredningsområdene er det tre til fire ganger så mye hummer. Disse får vokse seg store og produserer syv ganger så mye egg og larver, som driver med havstrømmene til områder der det er lov å fiske.
- Selv om pilene peker oppover, fanges det fortsatt så mye hummer at fisket isolert sett ikke er bærekraftig. Over 30 000 nordmenn deltar, noe som holder bestanden lavere enn den kunne vært.
- Havforskerne mener den vellykkede hummerforvaltningen bør brukes som en modell for hvordan vi kan bevare og forvalte andre stasjonære marine arter i fremtiden.
– Kunnskapen om hummer har eksplodert de siste årene.
Forsker Alf Ring Kleiven har jobbet med hummer siden han var nyutdannet for litt over 20 år siden.
For folk flest har jakten på havets kardinal blitt stadig mer kronglete på disse årene.
Se alle dagens regler for fisket her.
Rognhummeren er totalfredet, og nesten 100 bevaringsområder er opprettet.
Det er nye maksmål og minstemål er innført, og fiskerne må gjennom en obligatorisk påmeldingsordning.
Men her kommer «belønningen»:
– Totalt sett er det mer hummer i sjøen nå enn for 20 år siden. De første dagene under årets hummerfiske vil nok fiskerne få mer hummer enn for noen år siden, sier Kleiven.
Flere i teinene
Alf Ring Kleiven sitter på et stort datagrunnlag som sier noe om utviklingen av hummerbestanden:
- Over 4 prosent av grunne områder dør for Stadt er blitt fredningsområder. Her er det 3–4 ganger så mange kilo hummer per areal som områdene utenfor. Det blir en slags biologisk bank, og hummerne beveger seg ut fra områdene der det er åpent for fiske.
- Forskningsartikler fra Sverige og Norge viser at hummere vokser seg store og produserer syv ganger så mye egg og larver.
- Havforskningsinstituttet gjør årlige undersøkelser der blant andre representative utvalg av fritidsfiskere intervjues og leverer fangstdagbøker hvert år.
Fangstdagbøkene sier nå at stadig flere hummer går i teinene. I siste runde, for ett år siden, fikk fritidsfiskerne flere hummer enn noen gang.
I 2006 kom de første fredningsområdene, som kan forklare noe økningen. I dag finnes det mellom 80 og 100 slike områder langs norskekysten.
Disse fungerer som en kraftig motor for hele bestanden, ifølge Kleiven.
– Vi kan se på fredningsområdene som bankene våre. De er en forsikring, rett og slett, sier forskeren.
Egg og larver driver av gårde med havstrømmene og fører til flere individer, også utenfor bevaringsområdene, mener forskerne.
Torsdag går startskuddet for årets hummerfiske.
Over 30.000 nordmenn deltar.
Fiskerne har fremdeles rundt 96 prosent av grunne områder utenfor bevaringsområdene å sette teiner på.
Viktige årsaker til at hummerbestanden er på et bedre sted.
- Fredningsområdene: Utgjør i dag cirka 4 prosent av sjøarealene sør for Stad. Fungerer som "sparebanker" der store hummere produserer massivt med egg og larver som sprer seg til områdene det er lov å fiske i.
- Påmeldingsordning: Alle som skal delta i hummerfisket må nå registrere seg. Dette har gitt forskerne oversikt over akkurat hvor mange som fisker og det reelle trykket på bestanden.
- Størrelseskrav: Et økt minstemål gir de unge hummerne tid til å formere seg minst én gang før de fanges. Maksmålet fungerer motsatt og beskytter de største og viktigste avlsdyrene.
- Vern av rognhummer: Hummere med utvendig rogn er totalfredet og skal umiddelbart settes forsiktig tilbake i sjøen.
Fremtidens forvaltere
På Havforskningsinstituttets stasjonen utenfor Arendal yrer det av liv, dagen da NRK er på besøk.
Ungdomsskoleelever fra Grimstad har byttet ut klasserommet for å lære marinbiologi.
Noen holder en hummer for første gang.
– Det forsvinner jo mange hummer når folk fisker. Det er dumt at vi mister så mange, så jeg er glad for at vi bevarer noen. Det er jo veldig nydelig, sier Mina Sørensen Dus.
Teinene som henger ned fra bryggene inneholder hummere som bor i Norges eldste hummerreservat.
Frøya Lunden følger også nøye med når marinbiologene holder opp en hummer.
– Hummeren kommer kanskje til å bli færre og færre etter hvert hvis forskerne ikke gjør dette. Vi må jo bevare dem.
Ostehøvel-effekten
Til tross for alle fiskeri-reglene og påmeldingsordning, lever bestanden fortsatt delvis på kreditt, ifølge forskningen.
– Fisket er ikke bærekraftig med tanke på hvor mye som tas ut. Vi er så mange som fisker hummer at vi gjennom en sesong klarer å fiske opp det meste av det som er lov å fange. Vi bruker litt ostehøvelen og holder bestanden lavere enn den kunne vært, påpeker Kleiven.
Likevel mener han hummeren nå står igjen som et kroneksempel på hvordan vi bør forvalte andre stasjonære arter i fremtiden, nettopp fordi man nå forstår livssyklusen.
– Vi kan bruke mye av det vi har lært her, i forvaltingen av andre arter.