To skip skal være beskutt i Hormuzstredet

Anne Skifjeld – Journalist, Kjersti Strømmen – Journalist, Aud Darrud – Journalist, Ingeborg Hågensen – Journalist, Peder Bergholt – Journalist, Emilie Waaler – Journalist, Lars Martin Hunstad – Visuell journalist, Arne Egil Tønset – Journalist, Maren Braut – Journalist

En konvoi av lasteskip har i dag vært på vei ut av Hormuzstredet, men nå skal det igjen være stengt. Minst to skip skal ha blitt beskutt da de forsøkte å passere gjennom stredet.

Det ene av de to skipene, som skal ha blitt angrepet i Hormuzstredet, skal ha blitt beskutt av to båter fra den iranske revolusjonsgarden.

Det skriver den britiske maritime sikkerhetsmyndigheten UKMTO.

Mannskapet om bord skal ikke være skadet. Angrepet skjedde uten forvarsel, 37 kilometer nordøst for Oman.

Lørdag kveld sier Irans revolusjonsgarde i en uttalelse at ethvert skip som nærmer seg det stengte Hormuzstredet, kommer til å anses som fiendtlig og bli et mål.

– Uoversiktlig situasjon

– Vår vurdering om at det er all grunn til å vise varsomhet og at det fremdeles er mye som må på plass, står seg fortsatt. Det sier direktør for sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund, Audun Halvorsen, til NRK.

Skipssporingsapper viste en konvoi som passerte, men Iran stengte igjen stredet.

Iran lot noen skip å passere, men stengte stredet igjen da USA brøt sine forpliktelser, ifølge den iranske kringkasteren IRIB.

USA har innført en blokade av stredet for å strupe iransk eksport og tvinge frem en åpning.

Tror Iran har overtaket

– Blokaden som USA har innført, er et lovlig krigsmiddel, og de håndhever den på lovlig måte. Men samtidig, det er en krigshandling. Det er et brudd på våpenhvilen når USA iverksetter en slik blokade.

Det sier Tor Ivar Strømmen. Han er forsker ved Sjøkrigsskolen. Han tror ikke USAs sin bruk av blokade ikke bidrar til å presse Iran til å forhandle på amerikanske premisser.

– Iran har ikke så mye å tape på å trekke dette ut i tid, sier han.

Han mener det er Iran som har overtaket nå i Hormuz.

– Nå har de demonstrert ved hjelp av småbåter at de kan angripe og nærmest stanse skipstrafikken, sier han.

Første cruiseskip gikk gjennom

Skip som frakter naturgass, olje og kjemikalier ble sett seilende ut av Hormuzstredet, skriver Reuters.

Det Malta-registrerte passasjerskipet Celestyal Discovery skal også ha seilt ut av Hormuzstredet, ifølge Marine Traffic.

Det er første gang et cruiseskip har fått komme gjennom etter at Iran stengte stredet for trafikk, skriver Euronews.

– Lever under konstant frykt

Det har likevel vært mange ulike meldinger om hvorvidt USA og Iran er enige om at stredet skal åpnes for skipstrafikk, og usikkerheten er svært krevende for mange.

– Det er veldig vanskelig for de som sitter om bord i disse skipene å forholde seg til dette. Det er rykter om miner. Det er rykter om at minene er borte. Det er åpent, det er lukket, sier Freddy Furulund til NRK.

Han er sikkerhets- og beredskapsdirektør for Den norske krigsforsikring for skib (DNK).

Det skal ikke være norske sjøfolk om bord, men rundt 30 skip har tilhørighet i Norge. Furulund antar at mannskapet på hvert skip er rundt tjue personer.

– De lever under konstant frykt, selv om de akkurat nå de siste ukene ikke har sett kamphandlingene direkte.

– Irans uran skal til USA

Iran har delvis åpnet luftrommet for internasjonal flytrafikk over den østlige delen av landet, skriver AFP. Inntil videre er det ingen tegn på at fly har lettet fra bakken, men landet melder at noen flyplasser har åpnet.

President Donald Trump sier at han kanskje ikke vil forlenge en foreløpig våpenhvile mellom USA og Iran dersom forhandlingene ikke fører til en avtale innen onsdag.

– Kanskje jeg ikke forlenger den, så har dere blokade og dessverre må vi begynne å slippe bomber igjen, sa Trump tidlig lørdag morgen, norsk tid.

Natt til lørdag, norsk tid, sa presidenten at Irans uran skal hjem til USA.

Han la til at USA vil bistå Iran med å grave det ut fra kjernefysiske anlegg som ble truffet i amerikanske angrep i fjor.

– Vi kommer til å trenge de største gravemaskinene du kan se for deg, og vi skal hente det sammen med Iran, sa Trump.

Dette er konflikten mellom USA og Iran

8. mai 2018

Donald Trump trekker USA fra atomavtalen med Iran, som ble inngått i 2015.

Avtalen la sterke begrensninger på Irans atomprogram mot at økonomiske sanksjoner ble opphevet.

Trump opphever avtalen og gjeninnfører økonomiske straffetiltak.

Iran svarer med å øke anrikningen av uran, som USA frykter kan brukes til å lage atomvåpen. Iran nekter nå internasjonale inspeksjoner av sine atomanlegg.

3. januar 2020

USA dreper den høytstående iranske generalen Qasem Soleimani.

Han var sjef for den iranske Quds-styrken, som er revolusjonsgardens elitestyrke.

Iran kaller drapet en ekstremt farlig eskalering.

22. juni 2025

USA slipper enorme bomber over iranske atomanlegg.

Trump hevder at Irans viktigste anlegg er blitt «fullstendig og totalt utslettet».

Også Israel gjennomfører angrep mot Iran. De besvares med iranske rakettangrep.

Flere av Israels fiender i Midtøsten har støtte fra Iran.


8. januar 2026

I Iran er det store protester mot det iranske regimet.

Den direkte årsaken er misnøye med høye matpriser. Opptøyene varer i flere dager og tallet på drepte varierer fra 5.000 til 20.000.

Det spekuleres i om USA vil gripe inn for å styrte det diktatoriske prestestyret i Iran.


28. januar 2026

Donald Trump truer Iran med krig.

USA sender flere hangarskip, krigsfartøy og kampfly til regionen.

Amerikanerne har fra før en rekke militærbaser i Midtøsten.

Iran lover å slå tilbake dersom USA går til angrep.


17. februar 2026

USA og Iran forhandler om Irans atomprogram.

Iran hevder at deres atomprogram kun er til sivile formål, men USA og Vesten frykter at Iran prøver å skaffe seg atomvåpen.

Iran har i mange år hatt økonomiske straffetiltak mot seg.

USA vil også at Iran kutter i sitt rakettforsvar.


28. februar 2026

Israel og USA bekrefter et koordinert angrep mot Iran. Angrepet skal ha vært planlagt i flere måneder.

Utenriksminister Espen Barth Eide mener at angrepet tyder på at USA vil ha regimeendring.

– Bomber vil falle ned over alt. Ta over regjeringen deres når vi er ferdig, sier president Trump til det iranske folk i en video.

Iran svarer med å angripe Israel og flere steder i Midtøsten.

Flere iranske ledere bekreftes drept , blant annet ayatolla Ali Khamenei som var landets øverste leder i 36 år.

Mars 2026

Angrepene fortsetter begge veier.

Iran angriper Abu Dhabi og Dubai i De forente arabiske emirater, Bahrain, Qatar, Kuwait og Israel.

Israel og USA angriper mål i Iran og Libanon etter at Hizbollah skjøt raketter mot Israel. Libanons statsminister tar sterk avstand fra Hizbollah.

6.-10. april 2026

Mandag truet USAs president Donald Trump med å «sende landet tilbake til steinalderen» ved å bombe energianlegg og infrastruktur.

Tirsdag angrep USA og Israel Kharg-øya, broer og annen infrastruktur på fastlandet i Iran.

8. april ble Iran og USA enige om en to ukers våpenhvile.

10. april er USAs visepresident JD Vance i Islamabad i Pakistan for å forhandle med Iran.

Han gjentok at forhandlingene med Iran går fremover og at en fredsavtale kan være på plass i løpet av få dager, men tok samtidig et lite forbehold.

– Man vet jo aldri, men jeg tror vi nærmer oss, sa han.

– Den amerikanske blokaden i Hormuzstredet vil opphøre når en avtale med Iran er signert, sa Trump fra talerstolen i Phoenix.

Iran reagerer og sier at utlevering av landets uranbeholdning aldri har vært, og aldri vil bli, et tema for diskusjon eller et alternativ for Iran.

– Vi forhandler ikke om vår nasjonale suverenitet eller våre vitenskapelige fremskritt, sier talspersonen for Irans utenriksdepartement, Esmaeil Baghaei, til en statlig TV-kanal.