Spår ny, stor mattrend: – Vi spiser veldig likt som Erling

Sommeren for to år siden ble erklært for en å være en brat summeri sosiale medier.

Men i år? Nå er det braut summer.

I så stor grad at det ikke engang er mulig å skrive en sak om mattrenderuten at den ender opp med å handle om Erling Braut Haaland.

Han skal nemlig ha deler av æren for at det nå er in å være norsketarianer, ifølge matforsker Annechen Bahr Bugge.

Brita (25), Elsa (23) og Emil (27) på restauranten Bønder i byen på Grünerløkka bekrefter at de har latt seg inspirere av Haaland i matveien.

Senest i går så Brita en av Haalands matvideoer, der han prater om biffkjøtt og rå melk, i sosiale medier.

Og det er ikke tilfeldig at de har valgt å spise nettopp her:

– Jeg gjorde research før vi kom hit. Jeg liker konseptet deres, farm to table,sierBrita.

De to amerikanske søstrene, som har reist fra Minnesota for å besøke Britas norske mann Emil, var veganere i seks år.

Som tenåringer var de opptatt av matens klimaavtrykk og dyrs rettigheter, sier Elsa.

Samtidig var veganisme «overalt» i sosiale medier.

– Men nå spiser vi, helt ærlig, veldig lik mat som Erling. Velprodusert kjøtt og jordbruks- og meieriprodukter, sier Brita.

– Jeg tror det er et stort skifte nå, både i USA og i Norge, der folk velger å spise mindre ultraprosessert mat og heller vil støtte lokale råvarer.

Fortiden har blitt eksotisk

Selv om det å være veganer og vegetarianer lenge fikk mye oppmerksomhet i media, var det få som faktisk var det, ifølge matforsker Annechen Bahr Bugge.

– Men vi så en veldig økende interesse gjennom 2010-tallet, særlig blant jenter og unge kvinner, for å være vegetarianere, veganere, laktovegetarianere eller fleksitarianere.

De siste årene har altså denne trenden snudd:

Andelen som ønsker å spise mindre kjøtt har falt fra 29 prosent i 2020, til 19 prosent i år, ifølge norske spisefakta.

– Nåser vi en økende interesse for norsk tradisjonskost blant unge, sier Bugge.

Det kan for eksempel være upasteurisert melk, surdeigsbrød eller fermentert mat.

Eller å spise lokal og kortreist mat ved å handle fra Bondens marked eller reko-ringer.

– Alt som er av gamle teknikker, gamle retter og gamle råvarer har en oppadgående trend.Det ser er man også tydelig når det gjelder melke- og meieriforbruket vårt.

Bønder i byen, Credo og Vaaghals er noen av restaurantene i Oslo matforskeren mener treffer blink på trenden.

De serverer nemlig norsk tradisjonskost i en ny innpakning.

Buggesier at da hun selv var ung, på 80- og 90-tallet, var «alt som kom utenlands fra», som for eksempel pizza, pasta og kebab, veldig populært.

– Etter hvert så har jo disse rettene blitt hverdagslige. Motemekanismer handler ofte om uventede smakskombinasjoner og at noe er nytt, eksotisk og spennende.

Nå er det fortiden som er blitt eksotisk blant unge, mener Bugge.

Og så var det jo Haaland da:

Han har sagt at han ville blitt bonde dersom han ikke ble fotballproff, sier Bugge.

– Og han fremsnakker virkelig dette spisemønsteret. Det er vel ingen som er en større helt blant unge i dag enn ham. Når han gjør det, får det stor påvirkning, sier hun.

– Han handler rett fra bonden. Han spiser innmat, drikker rå melk og veldig mye kjøtt. Han fremsnakker også norske grønnsaker, som rotgrønnsaker.

Haaland har nå nesten 70 millioner følgere på Instagram.

Flere av innleggene han har delt er betalte samarbeid, blant med Bama og godfisk.no.

Folkehelseinstituttet mener folk bør unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.

– Som i gamle dager

Søstrene Susanne (36) og Anette Bastviken (34), kjent som Radical Broccoli for sine 21.000 følgere på Instagram, delte lenge innhold om klimakamp og vegansk kosthold.

Men også de har begynt å spise kjøtt igjen.

De siste årene har en rekke utenlandske influensere, først og fremst kjent for et vegansk kosthold, gjort det samme.

– Det å være veganer var veldig hjertefølt for meg. Det føltes ut som en vakker filosofi: Å ta vare på dyrene og å leve på en harmonisk måte. Det var veldig fint i den perioden, sier Susanne.

En av grunnene til at søstrene valgte å legge om kostholdet, er at de begge har fått barn.

Det er energikrevende å være gravid, å amme og å løpe etter små barn, sier Susanne.

– Jeg lyttet til kroppen og kjente at jeg trengte noe mer. Men det å eksperimentere med å spise kjøtt igjen var utfordrende, for det krasjet på en måte med en gammel identitet.

Selv om Susanne aldri har hørt ordet norsketarianer, er hun og søsteren nå opptatt av flere av tingene matforskeren trekker frem:

– Kjøttet bør komme fra gode kilder og dyrene bør være gressforet. Og maten bør være lokal og kortreist, sier hun.

– Det er jo sånn man levde i gamle dager.

De har også fått øynene opp for Haalands matvideoer. Men først etter at de la om kostholdet.

– Han er jo helt rå og har nok mange gode helse-hacks. Vi er nok opptatt av mye av den samme maten, selv om han nok spiser mye mer kjøtt.

Nedgang for vegetar-festival

Heidi Røneid var med å starte Oslo vegetarfestival, som arrangeres hver sommer i hovedstaden.

Festivalens toppår var i 2019, da de hadde litt over 6000 besøkende.

I år var litt over 5300 innom festivalen.

– Vi har merket en nedgang etter pandemien, men en økning igjen i år, og har generelt et inntrykk av at folk ønsker å spise mer frukt og grønt. Særlig etter at de nye kostholdsrådene kom, sier hun.

– Det er vanskelig å vite om nedgangen etter pandemien skjedde fordi folk gikk mindre på arrangementer, eller om det handler om vår festival.

Ved festivalen har de ikke hørt noe om norsketarianer-trenden, sier Røneid.

Men også de fremmer norsk mat:

– Vi samarbeider med Grøntløftet, som er norskprodusert frukt, grønt og belgvekster. Mitt inntrykk er at folk er mer opptatt av å spise norsk mat. Hvis man kan velge mellom norske og utenlandske poteter, så velger man norske.

I tillegg oppfordrer de alle som serverer mat ved festivalen til å velge norske råvarer.

– Det er det jo fullt mulig å gjøre med frukt og grønt også.