Politiets trusselvurdering: – En utvikling vi ikke har sett tidligere
Politiet advarer om kriminalitetsskapende kultur blant unge.
– Den alvorlige kriminaliteten dette året viser en utvikling vi ikke har sett tidligere.
Det sier politidirektør Håkon Skulstad, som legger frem politiets trusselvurdering for 2026.
– Den er digital, den er hensynsløs og den er profesjonell og ekstremt profittorientert.
Et av Europas mest lukrative markeder
Trusselen fra kriminelle nettverk er nå betydelig og vedvarende, konkluderer politiet.
Nettverkene har etablert seg i alle politidistrikt i Norge, og er i stor grad finansiert av kjøp og salg av narkotika.
– Narkotikaprisene i Norge er blant de høyeste i Europa, skriver politiet i vurderingen.
– Dette bidrar til å gjøre Norge til et attraktivt marked for transnasjonale kriminelle nettverk.
Flere store europeiske havner har også de siste årene fått strengere kontroll.
Dermed kan norske havner brukes som transittland for kokain fra Sør-Amerika og videre til Europa, skriver politiet.
Høy etterspørsel
Flere av av aktørene i nettverkene har vært involvert i alvorlige voldsepisoder i fjor, ifølge politiet.
Og mange av dem har tilgang til skytevåpen.
Det er stor fare for vold rundt sentrale havner og steder for omsetning av narkotika, advarer politiet.
Etterspørselen etter narkotika i Norge er høy.
Kripos-sjef Kristin Kvigne viser til FHI-tall om at kokainbruken i Norge har økt.
Bruken blant unge mellom 15 og 35 er blant de høyeste i Europa, ifølge EU.
– Dette bekrefter det vi ser i våre beslagstall, sier hun
Digitale plattformer og sosiale medier gjør det også lettere å kjøpe narkotika til eget bruk.
– Kriminelle nettverk og aktører bruker emojier eller kallenavn som koder for hva
de tilbyr av ulike narkotiske stoffer.
Styres av bakmenn med dobbelt statsborgerskap
Flere sentrale narkonettverk styres av kriminelle bakmenn i utlandet. Ofte har bakmennene dobbelt statsborgerskap, skriver politiet.
Kriminelle med dobbelt statsborgerskap er vanskelig å få utlevert til Norge ifølge Politiet.
– Dette bidrar til å gi aktørene et stort handlingsrom.
– Kriminelle kulturer
Politiet advarer også om kriminalitetsskapende kulturer i noen miljøer.
Her er det interne normer og verdier som er tungtveiende, skriver politiet.
– Handlinger som viser lojalitet, styrke og tapperhet blir ofte fremhevet.
Ungdommer som søker tilhørighet, mestring og trygghet kan trekkes mot dette, advarer politiet.
– Ungdommer kan slutte seg til kriminelle kulturer i forsøk på å finne alternative veier til suksess, status, ressurser og beskyttelse.
Nettbaserte kriminelle samfunn
Det siste året har også politiet fått økt innsikt i nettbaserte kriminelle samfunn med «ekstremt voldsforherligende kultur».
– Medlemmene av disse foraene påfører sårbare unge alvorlig fysisk og psykisk skade gjennom målrettet og kynisk manipulasjon og utpressing
Nettsamfunnet finner ofre, og utsetter dem for en manipuleringsstrategi.
– Første fase er fylt av positive tilbakemeldinger og ulike former for kjærlighetserklæringer.
– Målet er å få offeret til å dele eksplisitte bilder av seg selv eller detaljer fra livet som personen ikke ønsker skal komme på avvei, skriver politiet.
Etter hvert endrer imidlertid tonen seg.
– Gjerningspersonen spiller på etablerte følelser samtidig som vedkommende vekselvis truer med å dele det offeret ser på som avslørende materiale. Gradvis presses offeret til å gjennomføre mer krevende utfordringer.
Motivasjonen er ikke økonomisk eller seksuell, til forskjell fra mye annen kriminalitet, ifølge politiet.
– Handlingene drives i stedet av ønsket om makt, spenning og anerkjennelse i lukkede nettsamfunn der vold, fornedring og kvinnehat gir status.
Flere bedragerier
I trusselvurderingen advarer politiet også mot bedragerier og økonomisk kriminalitet.
Hele 85 prosent av den økonomiske kriminaliteten begått i fjor var bedragerier.
Summene varierer mye.
Særlig ser politiet bedragerier i hundretusener-klassen i bedragerier begått mot
sårbare eldre av oppsøkende håndverkere.
– Bedrageri mot privatpersoner er særlig utfordrende fordi det ofte er noen
av samfunnets svakeste som rammes, og fordi tapet ofte ikke dekkes av forsikring, skriver politiet.
Uvanlig få drap – flere anmelder mishandling
I trusselvurderingen legger også politiet frem en rekke tall for kriminalitetsbildet i 2025.
Tallene viser at flere nå anmelder mishandling i nære relasjoner.
Samtidig hadde Norge uvanlig få registrerte drap i fjor.
Totalt mistet 19 personer livet som følge av drapshandlinger, og
dette er det laveste registrerte antallet siden 1990.
– Et lite tallmateriale må imidlertid tolkes forsiktig, og endringer
bør ses på samlet over flere år. Siden 1990 har antall drap
vært stabilt med et gjennomsnitt på 28 saker i året, skriver politiet.