USA: Lovforslag kan gjøre det vanskeligere å stemme
Det omstridte «Redd Amerika»-lovforslaget vil treffe svarte amerikanere hardest, sier ekspert.
«Amerikanske borgere – og bare amerikanske borgere – burde bestemme i amerikanske valg», står det på nettsidene til Det hvite hus.
Et lovforslag med navn «The save America act», også kalt «save act», ble i februar vedtatt i Representantenes hus.
I natt tok president Donald Trump opp saken i den årlige talen om nasjonens tilstand.
– Jeg ber dere vedta «Redd Amerika»-loven for å stoppe ulovlige innvandrere og andre som ikke har lov til å stemme i våre valg, sa Trump.
Han la til at «juksingen florerer i valgene våre», men denne påstanden har flere ganger blitt tilbakevist.
I følge amerikansk grunnlov er det delstatene som administrerer valgene. Samtidig med at presidenten vil innføre «save-act», ønsker han også å nasjonalisere valgene i 15 delstater, skriver Forbes.
Vil beskytte valgintegriteten
«Redd Amerika»-loven innebærer nye krav for stemmegivning.
Lovforslagets forkjempere, de fleste republikanere, mener at den vil beskytte valgintegriteten i USA, ved å stenge ute de som ikke er statsborgere, ifølge Pennsylvania independent.
– Med andre ord, kreves det rett og slett at du er den du sier du er for å kunne stemme. Og hvis det høres ut som en selvfølge, er det nettopp fordi det er en selvfølge, sier Mike Johnson, som er speaker i Representantenes hus, ifølge Forbes.
Demokratene, i både senatet og Representantenes hus, er negative til forslaget. De mener det vil hindre flere millioner amerikanere fra å stemme.
Og dersom det blir vanskeligere for velgere å avlegge sin stemme, kan det få betydning for resultatet i det viktige mellomvalget i november.
– Kun halvparten har pass
De fleste amerikanerne er enige i at de må legge frem ID når de stemmer, skriver Forbes.
Utfordringen er at det nye lovforslaget krever dokumenter mange amerikanere ikke besitter.
Dette gjelder kanskje så mange som 21 millioner personer, skriver Brennan-senteret, som er tilknyttet New York University.
Kun halvparten av amerikanerne har gyldige pass, skriver Forbes. Prosessen tar vanligvis seks uker, og koster rundt 130 amerikanske dollar.
Noterer ikke statsborgerskap
Ifølge lovforslaget kan andre typer identifikasjon, som viser at man er en amerikansk statsborger, brukes, men også dette byr på utfordringer.
For selv om amerikanerne har adgang til såkalt Real-ID, som brukes ved innlandsreiser, er det kun noen av statene som noterer statsborgerskap på disse.
Fødselsattester vil ikke være gyldig dokumentasjon for 69 millioner kvinner som tok ektemannens navn i ekteskap. Inntil videre er vielsesattest ikke godkjent i lovforslaget, og kan derfor ikke brukes til å bekrefte disse kvinnenes identitet.
Andre som kan få utfordringer med ID-kravet er folk som har skiftet kjønn, unge stemmegivere, og bevegelseshemmede.
Representanter fra urbefolkningen, kaller lovforslaget for «farlig».
– Kan være grunnlovsstridig
Førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl, forklarer at Trump mener at de nye kravene til ID er helt naturlige.
Republikanerne fremstilles som garantisten for strenge valglover som forhindrer valgfusk.
Samtidig setter Trump spørsmålstegn ved hvorfor Demokratene er så negative til lovforslaget.
– Republikanerne bruker uenigheten som en symbolsak for å male det demokratiske partiet som et parti som ønsker slappe valglover, sier Høgestøl.
Nå ligger saken i senatet, og hun tror ikke republikanerne får gjennomslag der.
Et flertall i senatet krever 60 stemmer. Republikanerne har 53.
– Er blitt hardest rammet
Høgestøl mener lovforslaget kan være grunnlovsstridig.
Hun forklarer at borgerrettighetsstriden er bakteppet for skepsisen rundt nye ID-lover i USA.
Da svarte amerikanere formelt fikk stemmerett, innførte mange sørstater diskriminerende krav som stemmeavgift og lesetester. Målet var å systematisk hindre den svarte befolkningen i å stemme.
– Tradisjonelt har svarte velgere blitt hardest rammet av denne typen identifikasjonskrav. Det er forklaringen på hvorfor USA har landet på de valgkravene de har i dag, som skiller seg fra mange andre land, forklarer Høgestøl.
Når det gjelder anklagene om valgfusk, der utlendinger forsøker seg på å stemme, viser en studie gjort av Associated Press, at dette er sjeldent. Det skriver NBC Chicago.
Studien gjennomført i Michigan fant at kun 15 av 5,7 millioner stemmer ikke tilhørte mennesker som hadde stemmerett.
– Det er viktig å ha som bakteppe at ingen forskning avdekker noen som helst tegn på at det er mange ulovlige innvandrere som stemmer ved amerikanske valg, sier Høgestøl.
Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: