Kunne både Tourettes-pasienten og de svarte skuespillerne blitt ivaretatt her?
Alle tre mennene hadde rett til å være til stede. Alle tre burde nok blitt bedre beskyttet.
For opptil flere mennesker skjedde det verste som kunne skje på søndag kveld, under BAFTA-seremonien i London, der de gjeveste britiske filmprisene ble delt ut.
Da skuespillerne Michael B. Jordan og Delroy Lindo stod på scenen for å dele ut en pris, ropte noen N-ordet mot dem fra salen. Det verste N-ordet. Skuespillerne ble synlig sjokkert.
Den som ropte, var skotske John Davidson, som lider av Tourettes syndrom og som har brukt mange, mange år på å spre bevissthet om sykdommen og om smerten ved ikke å kunne kontrollere hva du sier eller gjør. Han var på utdelingen på grunn av filmen «I Swear», som handler om hans eget liv. Robert Aramayo, som spiller Davidson i filmen, vant prisen for beste mannlige hovedrolle.
Programleder Alan Cummings forklarte to ganger under sendingen at Davidson ikke rådde med hva han sa, og at det var en risiko for at han kunne komme til å si svært støtende ting uten å mene det.
Likevel har det vært en oppstandelse etter seremonien som flere dager senere ikke gjør tegn til å dempe seg. Filmskaper Jonte Richardson har nå trukket seg fra BAFTA-juryen han har sittet i, i protest.
Berømte skuespillere som Jamie Foxx og Wendell Pierce har reagert. Foxx kalte hendelsen for «uakseptabel», mens Pierce mente at BBC burde bedt om unnskyldning straks og at hensynet til de to skuespillerne burde vært førsteprioritet.
Reaksjonene vitner om den mistroen som nå hefter ved Davidson. Flere av de som reagerer, antyder at det må være noe galt med Davidson, en flik av fordommer som gjør at et slikt ord i det hele tatt kommer ut av ham. Foxx ga uttrykk for at han trodde han mente det han sa. Davidson har forsøkt å forklare at det er helt motsatt. Han lider av en form for Tourettes sykdom som kalles coprolalia.
Det betyr at han har en type tics som tvinger ham til å bruke obskøne eller tabuiserte ord. Hjernen hans leter etter det verste ordet den kan komme opp med i en bestemt situasjon. Han roper slike ord nettopp fordi de er avskyelige.
Slik sett ble to hensyn satt opp mot hverandre søndag kveld. Det ene var hensynet til Davidson og hans rett til å være til stede, på en kveld der filmen om livet hans kunne vinne noen av Storbritannias mest ettertraktede filmpriser.
Det andre var hensynet til Jordan og Lindo, og deres rett til å få dele ut en pris uten å få et av historiens mest belastende og dehumaniserende ord slengt mot seg.
Det er ikke sikkert den situasjonen har en åpenbar eller elegant løsning. Men en ting er sikkert. Det burde være mulig å tenke på verdigheten til begge parter i forkant, og planlegge deretter. Å prøve å sørge for at dersom noe skulle skje, ville det bli en liten sak og ikke en stor sak.
Og der feilet organisatorene, BAFTA og BBC. Davidson sier i et intervju med Variety at han la merke til at en av mikrofonene i salen var plassert rett foran ham. Disse mikrofonene, som skal fange opp applaus og latter og god stemning, burde nok vært spredd utover på en mer strategisk måte.
Men den viktigste feilen er også den underligste. Sendingen gikk nemlig ikke live, den ble sendt på TV to timer etter selve utdelingen. Det var altså rikelig med tid for BBC til å luke ut Davidsons utrop. Det gjorde de ikke. I stedet passet de på å fjerne det da filmskaper Akinola Davies Jr. sa «Free Palestine» som en del av sin takketale.
Noe ble altså fjernet som ble sagt med intensjon, som riktignok var egnet til å skape litt anspent stemning, men som gjenspeilet holdningene til den som snakket og som var godt innenfor ytringsfrihetens grenser.
Men ropet til Davidson, som ikke på noen måte gjenspeilet det han tenkte eller mente, ble sendt. I ettertid har han også fortalt at BAFTA forsikret ham om at ingenting av det han måtte si på grunn av ticene sine, ville bli sendt.
BBCs forsvar er at produsentene satt i en lastebil utenfor, og ikke fikk med seg alt som skjedde i rommet. De skal ha redigert ut flere andre støtende kommentarer. Men glippen vitner også om at de ikke var årvåkne nok til å skjøtte ansvaret de hadde denne spesifikke kvelden.
Delroy Lindo sa også etterpå at han skulle ønske noen fra BAFTA hadde snakket med ham og Jordan etter hendelsen.
For det som skjedde, vil hefte ved hovedpersonene gjennom hele prissesongen. Lindo og Jordan vil bli spurt om hva de tenker og føler rundt det hele. Davidson vil fortsette å bli møtt med mistenksomhet av de som ikke klarer å tro at ikke noe i ham, innerst inne, har rasistiske holdninger.
Kanskje var tanken at virkelig toleranse for Davidson ville innebære å gjøre så lite som mulig ut av ticene hans. Snarere ville det nok vært å passe på at han ikke måtte bære byrden av sin egen lidelse, og konsekvensene av dem, alene.